Vin for dummies

• Av: May Brit Leirtrø Røstad.
• Publisert: 5. mars 2010 08:30

Lær mer om vin, og imponer venninnegjengen på neste ost- og vinkveld!

Hvorfor ikke lese deg opp litt på vin, og inviter vennene på en kveld med vinsmaking?

Varm deg på dette!

Dra på sjokoladeferie!

Tid for fest!

Fakta om vin:

Historikk
Navnet vin stammer fra latin; vinum. Den alkoholholdig drikken fremstilles ved gjæring av druesaft. Dersom vinen er fremstilt av andre frukter vil det alltid være angitt, som for eksempel eplevin eller rabarbravin.

Allerede 6000 år før Kristus ble druer dyrket for å lage vin. Den første europeiske vin ble brygget på Kypros. Det kunne den italienske arkeologen Maria Rosaroa Belgiorno og hennes team slå fast da de i 2005 fant to vinkrukker som var 5500 år gamle og som inneholdt druesteiner. Den dag i dag lages vinen Commandaria på Kypros som regnes for verdens eldste i fortsatt produksjon siden den startet ca. 1000 før Kristus.

Fremstillingsprosessen
I og med at vin lages av druer, er det druen som i stor grad bestemmer vinens smak og farge.

Noen rødvinsdruer kan også brukes til produksjon av hvitvin. Da fjernes drueskallet før fargen har begynt å slippe ut i mosten, mens fruktkjøtt og saft gjæres.

Slik foregår prosessen
Druene innhøstes og sorteres. Døde eller råtne druer fjernes. Det er enkelte vinmakere som er mer nøye på dette enn andre.

Druene sendes til produksjonslokalet. Druene bør bearbeides tidligst mulig, og druene knuses i en vinpresse, tilpasset druesorten og vintypen.

Gjæring (også kalt fermentering):
Ved rødvinsproduksjon gjæres most og skall sammen for å gi vinen farge. Ved hvitvinsproduksjon gjæres bare den frasilte mosten, mens skall og stilker fjernes.

Filtrering:
Etter vinen er lagret ferdig blir den silt fordi den er grumsete. Lagring.

Hovedregelen er at kvalitetsviner lagres en tid slik at den kan utvikle de aromaene produsenten vil ha, men størsteparten av all vin som produseres lagres kun kort tid, gjerne på ståltanker. For kvalitetsvin er lagring i eiketønner vanlig. Mest brukt er amerikansk og fransk eik. Den amerikanske er kjent for å gi en karakteristisk vaniljepreget aroma. Eik gir vinen en mer kompleksitet.

De viktigste vindruene
Selv om ikke alle typer druer gir vin, finnes det et stort antall typer vindruer. Ulike druesorter kan blandes sammen for å variere i aroma, smak og kvalitet.

Noen av de mest kjente blå druesortene er:

Cabernet Sauvignon

Gamay

Merlot

Nebbiolo

Pinot Noir

Primitivo

Syrah/Shiraz

Zinfandel

Noen av de mest kjente grønne druesortene:

Chardonnay

Chenin Blanc

Muskatell

Pinot Blanc

Riesling

Sauvignon Blanc

Vintyper

Rødvin, laget av blå druer

Hvitvin, laget av grønne/gule druer eller blå der drueskallet er blitt fjernet etter at gjæringen har startet

Rosévin kan blandes av røde og blå druer, eller blåskallene fjernes når gjæringen har vart en tid

Musserende vin, vin med kulldioksyd. Både hvit, rosé og grønn kan være musserende

Sterkvin, også kalt hetvin, med litt høyere alkoholinnhold enn øvrige viner, herunder portvin, Sherry, Madeira og aperitifer

Fruktvin, herunder sider og most

Kilder: Vinmonopolet.no, Helenorge.no, Wikipedia.org