Se bedre for alltid

• Av: Grethe Brandsø.
• Publisert: 6. aug. 2010 08:30

Med laserbehandling kan du få nytt syn på tilværelsen.

– De fleste av kundene våre ønsker synskorrigering på grunn av livsstilen sin, sier øyelege Håkon Øritsland ved Oslo SynsLaser.

– Mange er aktive og driver med sport for eksempel – derfor ønsker de å kutte ut briller. En del har dessuten måttet gi opp kontaktlinser på grunn av irritasjon på øyet, forklarer han og tilføyer:

– De færreste tar en synskorrigerende operasjon av kosmetisk hensyn. Det finnes jo så mange fine briller.

På overflaten

Ved laserkorrigering av synet endres formen på hornhinnen med laserlys. Det finnes to hovedtyper synskorrigering – overflatebehandling og tradisjonell LASIK (Laser-Assisted in Situ Keratomileusis). Ved overflatebehandling forgår laserkorrigeringen på overflaten av hornhinnen, mens ved LASIK skjæres det et hengslet lokk i hornhinnens øverste lag før den laserbehandles under. Lokket legges så på plass igjen.

– Vi tilbyr bare overflatebehandlingen «cTEN», som er en ettrinns, berøringsfri behandlingsform, sier Håkon Øritsland hos Oslo SynsLaser.

– Dette er en svært presis metode. Behandlingen innebærer dessuten noe mindre risiko for infeksjoner, fordi vi ikke berører øyet med kirurgiske instrumenter under inngrepet, forklarer han.

Små avvik

Ideelt sett får du hundre prosent syn etter en laserkorrigering av øynene, men jo mer omfattende behandlingen er, desto større er risikoen for avvik

– Er du for eksempel veldig langsynt, kan det være vanskeligere å få et optimalt resultat. Da øker risikoen for for eksempel over- eller underkorrigering og mørkesynsforstyrrelser, opplyser Håkon Øritsland, og tilføyer:

– Vi informerer alltid om eventuell økt risiko i forkant av behandlingen Og de få avvikene vi har er som regel lette å rette opp i etterkant. Vi trenger bare rebehandle i rundt én prosent av tilfellene, beroliger han.

Alvorligere komplikasjoner, som infeksjoner, kan imidlertid oppstå i forbindelse med alle operasjoner. En infeksjon på hornhinnen kan etterlate seg arr som i verste fall fører til nedsatt syn. Men om du følger øyelegens anvisninger om stell etter operasjonene, er infeksjoner svært sjeldent.

– Under én promille får en infeksjon, sier Håkon Øritsland.

– Og det utgjør mindre infeksjonsrisiko enn for eksempel daglig bruk av linser, påpeker øyelegen.

Få erstatningssaker

De fleste norske laserklinikker tilbyr gratis rebehandling om synet ikke korrigeres optimalt. Er du virkelig uheldig kan du søke erstatning hos Norsk Pasientskadeerstatning (NPE), som er et uavhengig forvaltningsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Private helsetjenester ble tatt inn i ordningen 1.1. 2009, og nå behandles alle pasientskadesaker – både fra offentlige og private helsetjenester – hos NPE.

– Det er ikke kommet inn mange saker vedrørende private laseroperasjoner, opplyser kommunikasjonssjef i NPE, Øydis Ulrikke Castberg.

– Men fordi privat sektor bare har vært inkludert i ordningen i underkant av halvannet år, er det nok grunn til å tro at antallet innmeldte saker vil øke i årene som kommer. Erfaringer fra andre type saker er at mange pasienter oppdager at det har oppstått en skade en tid etter inngrepet, forklarer hun.

Hos NPE er saksbehandlingen gratis, mens man tidligere, som privatperson, måtte hyre advokat for å nå fram med søksmål mot privatpraktiserende helsepersonell.

– Den tidligere ordningen kan dermed ha påvirket omfanget av innmeldte skader fra privat sektor. Det er grunn til å tro at det finnes mørketall fra tidligere år, mener Castberg.

Sikkert syn

Hvert år utføres cirka 20 000 laseroperasjoner ved private klinikker i Norge. Ifølge Hilde Heger, overlege ved Ullevåls øyeavdelingen ved Oslo Universitetssykehus, er laserkorrigering en sikker type operasjon.

– Store undersøkelser viser at cirka 95 prosent av de opererte er fornøyde etterpå, opplyser øyespesialisten, og tilføyer:

– Dessuten er klinikkene ganske flinke til å luke ut dem som ikke egner seg for laseroperasjon i utgangspunktet.

Personer med store synsavvik – overlangsynte eller de med veldig skjeve eller tynne hornhinner for eksempel, blir silt vekk gjennom grundige undersøkelser i forkant av laserkorrigeringen.

– Blant dem som opereres er derfor resultatene gode, forklarer øyelege Hilde Heger.

– Også på lang sikt.

Synskorrigerende lasermetoder

LASIK (Laser-Assisted in Situ Keratomileusis):

Tradisjonell lasermetode hvor et hengslet lokk skjæres ut i hornhinnen med en kirurgisk kniv. Hornhinnens fasong endres så med laser, og «lokket» legges tilbake.

PRK (PhotoRefractive Keratectomy):

Overflatebehandling – det vil si at laserkorrigeringen foregår på overflaten av hornhinnen. Det ytterste cellelaget på hornhinnen skrapes av med kniv eller laser. Deretter er teknikken det samme som ved LASIK.

LASEK (Laser-Assisted Sub-Epithelial Keratectomy):

Metoden er en mellomting av LASIK og PRK, hvor det ytre cellelaget fuktes med alkohol, slik at det kan løftes forsiktig av.

Intra-LASIK:

Denne metoden bruker lasersystemer til alle delene av behandlingen. Som ved både LASIK, LASEK og Intra-LASIK brettes et hornhinnelokk til side, før laseren endrer formen på hornhinnen, og lokket legges tilbake.

ASA (Advanced Surface Ablation):

En form for overflatebehandling. Hudcellene på hornhinnen fjernes med en børste. Deretter brukes en laser til å endre hornhinnen. Til slutt legges en klar bandasjelinse på øyet, som beskyttelse i tilhelingstiden.

CTEN (Customized TransEpithelial No touch laser treatment):

Dette er en type overflatebehandling som foregår i ett trinn, og uten at øyet berøres med kirurgiske instrumenter. Først brukes laseren til å fjerne hornhinnens hudcellelag, før laserlyset så omformer hornhinnen.

Vanlige synsfeil

Nærsynthet – myopi:

Nærsynte ser godt på nært hold, men dårligere på langt hold. Nærsynthet er Norges vanligste synsfeil.

Langsynthet – hyperopi:

Hos langsynte sees objekter på lang avstand skarpt, mens kortere avstander gir uskarpt syn.

Skjeve hornhinner – astigmatisme:

Skjeve hornhinner gjør at man ser uklart både på korte og lange avstander. Som regel kommer det av at hornhinnens krumming er skjev, i motsetning til vanlig kuleformet bøying. Astigmatisme forekommer dessuten ofte sammen med nærsynthet eller langsynthet.

Aldersbetinget synssvakhet – presbyopi:

Øyelinsens justeringskapasitet avtar med alderen. Dette er fordi linsen blir stivere, og dermed mister evnen til å fokusere skarpt på ulike avstander.

Laserklinikker

www.synslaser.no
www.memira.no
www.argus-syn.no
www.brillefri.no
www.GodtSyn.no
www.absyn.no
www.varda.no